Mark leverer fortsatt varene

Etter at Mark Knopfler, kjent som frontfiguren i Dire Straits, ble skadet i en motorsykkelulykke, har han hatt mye tid til å jobbe med nytt låtmateriale. Resultatet av dette er hans fjerde soloalbum Shangri-La. Albumet er oppkalt etter navnet på studioet, og spilt inn med den samme gjengen han har spilt med de siste ti årene: Richard Bennett, Jim Cox, Chad Cromwell og hans gamle Dire Straits-kollega Guy Fletcher.

Tempoet på

Shangri-la er lavere enn på tidligere Knopfler-utgivelser. Og selv om plata i seg selv har lite med høst å gjøre, bringer det harmoniske lydbildet meg dypt inn i høstmodus. Den legendariske gitarklimpringen er som alltid fantastisk, og utmerker seg spesielt i låten «Back To Tupelo«. I tillegg er Mark Knopflers glassklare dog mandige stemme som vanlig behagelig, og «5:15am» er ingenting annet en fryd for øret. Det er lett å forestille seg de halvgamle gubbene som jammer og koser seg i det klassiske femtitallsstudioet Shangri-la. Har man det gøy, blir resultatet gjerne bra, og det eneste negative jeg finner er det faktum at noen av låtene på plata er høyere enn andre i lydstyrke.

For å konkludere med et helhetsinntrykk; denne platen kan absolutt anbefales til folk som liker pop av den gamle sorten, samt å ta et avbrekk i hverdagen.