Han: Kosepopduo med kassegitarer, neimen det var et spennende konsept. Nuja, det er da bare fire låter, så ille kan det ikke være.

Hun: Dette minner om Erlend Øye og Kings Of Convenience, og xylofonen gir en positiv følelse. Får litt lyst til å vaske opp, merker jeg. Oppvasken har stått en stund.

Han: Hvaff? De kan jo synge. Norske debutanter som kan synge? Ren 60-tallsnostalgi i skrivinga, men de kan jo synge. Dette er for godt til å være sant, nå kommer det noe tull snart ...

Hun: Munter popmusikk med innslag fra flere sjangere, dette. Bandet er innom og snuser på både cowboyrytmer og kabarettoner med blåserelementer à la New Orleans. Dette er noe å vokse på. Kanskje By:Larm til neste år?

Han: ... og der kom blåserekka, ja. Nei og nei. Disse nordmenna, ass. Lager' em skiva hadde det vært en god EP og lager' em EP hadde det vært en god singel. Nuja, de er jo fryktelige unge, i det minste. Det er mange gamle menn som lager dårligere musikk enn dette, uten at Jeremy blir noe særlig spennende for det. Kanskje By:Larm til neste år?

Hun: Alt i alt typisk popnorsk søte og litt kjedelige. Jeremy kommer igjen, de. Men til den tid har de forhåpentligvis funnet seg selv.