Hvordan hadde du følt det hvis du hadde blitt forelsket i en mann som egentlig vil være kvinne? Temmelig frustrerende? Det er også temaet i En Soap. Vi møter Charlotte, en nyinnflyttet, nysingel og temmelig kåt kvinne. Menn farer inn og ut av leiligheten hennes, men ingen er interessante nok for den kravstore dama. Så en dag treffer hun den transseksuelle naboen «Veronica», som bruker tida på å se på amerikanske såpeserier og selge sex i leiligheten sin mens hun utålmodig venter på svar på søknaden om kjønnsoperasjon.

Et selvmordsforsøk knytter de to til hverandre, og de utvikler et nært forhold, noe som viser seg å være langt fra lett.

Filmen brytes opp av flere kapitler, med en forteller og svarthvitt-bilder som understreker handlingen, som dessverre gjør filmen for fragmentert. Samtidig er samspillet mellom hovedpersonene både rørende og intenst, men noen ganger flyter det over: Aldri har jeg sett et mer sårt og blåøyd Bambi-blikk enn hos Charlotte, og jaggu får man se puppene hennes en god del ganger også. Det blir litt i overkant. Veronica, spilt av David Dencik, overbeviser derimot som ung kvinne fanget i en mannskropp. En som tørster etter en å elske og aksept fra foreldrene. Det er sårt og vondt å se på, og gjør En Soap til en severdig og ærlig film.