Fått mye skryt, disse Splaxxter Watts. Prince- og OutKast-referansene dras stadig opp, og ordet unorsk sitter særdeles løst som betegnelse på Østfoldgutta. Og det er ikke helt ufortjent, heller. Ganske så sjeldent noen gir nok faen til å lage noe så tradisjonsløst som funk i Odd Nordstoga-land. Med en viss soul og r’n b-tilnærming, vel å merke.

Og akkurat det der er litt synd. Funken funker nemlig langt bedre enn soul og r’n b-innslagene, som stort sett faller veldig igjennom, med «In The Rain» som absolutt bunnpunkt. Retningsløst, teit og statisk. Jeg tipper lekenheten tok litt for overhånd. Det samme gjorde vokalen, som rett og slett ikke er i nærheten av å bære de roligere låtene på en rettferdig måte. Når rappinga på «I Got Her Number» i tillegg nærmer seg revy-nivå, er The Shakeout faretruende nær å ende som ølbrikke eller vorspielfrisbee. Men. Så øker BPM-en, og plutselig blir Splaxxter Watts en helt annen greie. «Giving Me Up» og «Dance With Me (Hee Hee)» er en smakebit på hvor prosjektet kunne ha endt hen med strengere øksing på produksjonsstadiet og flere uptempo låter. «Aristocrat Wannabe» står for meg igjen som ett av få absolutte høydepunkter i norsk musikk i år. Sjekk for øvrig ut skitsa. Første ordet som slo meg var «tøyler».

Mer utkast enn OutKast, spør du meg.