Lene Ask kommer fra et lite, kristent sted. Hun blir fotokunstner og reiser rundt til andre små høl for å vise fram kunst til skoledrittunger. Hun stiller livsspørsmål med hjelp av sin egen skikkelse. På småmyklesk vis ser Ask an det komiske i små bygdesteder. Hun peker på turistattraksjonen, som er en gammel stein, kinarestauranten med ølservering og det forhatte flyktningemottaket. Hun gir finger til stedene, «dere er like, ergo grå og snevre, dere er avslørt!»

Asks naive strek er endimensjonal og bærer ikke akkurat boka alene. Men hver rute forteller. Flere grep, for eks. symbolbruken, er åpenbart tatt fra fotografen Asks verktøykasse. Hun har i det hele tatt gjort tøffe valg, hun tegner faren sin som dør av hjerteinfarkt mens han spiller badminton. Så klandrer lenefiguren Gud. Hun er innsiktsfull om trosbruddet, hvorfor drepte en barmhjertig Gud pappa? Ask spør: hvor kommer jeg fra, hvor skal jeg, bør jeg tro på Gud? Selvfølgelig er det rungende svarløst, men det er originalt å ta oppgjør med barnetroen i en tegneserie for voksne.

Norsk kulturfond har spyttet i noen kroner til bokprosjektet; Boka bør utplasseres på bedehus og biblioteker i distriktsnorge - kall det folkeopplysning. Navlebeskuelsen er ok, den er ikke fra navleperspektiv.