MANN I BUR: Overraskende bra, mener vår anmelder.
FOTO: Robin Røkke Johansen

Hendelsesforløpet i Koshatnik finner sted i en bunkers der kvinner har levd uten menn i 300 år. Så vidt de vet, er det ikke flere mennesker igjen i verden. De fem jentene har alle hver sin oppgave. Her finner man en småsprø vaskedame, en dagdrømmende bibliotekar, og en ikke-utdannet doktor, en herskerinne og en voldelig herskerinneassistent. Herskerinnen prøver å holde orden i hula, og om noen overskrider regelverket, blir det brutalt håndtert.

De daglige rutinene faller imidlertid fra hverandre når sjefen selv plutselig finner en vaskeekte mann besvimt i ørkenen, og bringer ham inn i bunkersen i et bur. Han hevder han kommer fra en annen bunkers, men at han er eneste overlevende derfra. Og jentene som aldri har sett en mann før vet ikke helt om de skal gråte eller le.

Det er overhodet ikke vanskelig å gå på en smell når du lager sci-fi, men Koshatknik klarer seg faktisk overraskende bra. Vanligvis finnes det detaljer som ikke stemmer, for eksempel at kvinner kan leve i flere enn én generasjon uten menn, men dette virker det som om manusforfatter Christopher Grøndal har tatt høyde for.

Det er ikke lett å oppsummere Koshatnik, med tanke på alle problemstillingene som dukker opp. Stykket er innom alt fra forskjellen mellom demokrati og enevelde, til konflikten som oppstår når behovet for menneskelig reproduksjon møter behovet for eksklusiv kjærlighet. At mannen i stykket hekker på flere jenter på likt skaper jo naturlig nok lettere anfall av sjalusi fra enkelte i det kvinnelige spekteret, mens mannen storkoser seg. Og for å toppe kransekaka går stykket innom menneskers behov for å tilfredsstille egen nysgjerrighet, satt i sterk kontrast til enkelte menneskers fremmedfrykt.

Konklusjonen er at oppsettingen absolutt kan anbefales et besøk. Stykket har gode rolletolkninger fra de seks vidt forskjellige rollene som er med. I tillegg har storyen en del å fare med, og slutten er slettes ikke dum. Alt får ikke plass i en anmeldelse. Vil du vite mer om stykket etter å ha lest dette, får du nesten bare se det.