Den siste olje

Åge Hareide er statsminister, og oljebrønnen er tom. Det er rammen for årets ukerevy på Ås, Tanken er tom. Åtte skuespillere drar publikum gjennom 27 scener med politisk brodd kombinert med tanketom humor i god studentrevystil. SV-Kristin får gjennomgå for sin oljekåthet, og FrP-sangen har selvfølgelig melodi fra «Les Miserables». Revyen ironiserer over Norge i dag, og skyter blink både mot «bruk-og-kast-mentaliteten» og integrerings- og likestillingspolitikken. Det hele topper seg mot slutten i en forrykende første akt, da Super Mario tar «han bossen under jorda med flammene» i kjent stil. Herligheten blir akkompagnert av et strålende husband, og ved pausen er alt bare fryd og gammen. Stemningen er på topp, og øltankene er langt fra tomme.

Men de få svakheten i første akt opptrer hyppigere etter pausen, og en del av sketsjene har gode tendenser, men kommer aldri i mål. Gikk tekstforfatterne tom for ideer? De har i alle fall ikke spart det beste til sist. Likevel, det er noe med Samfunnet og Ås, og den lille skuffelsen over avslutningen går raskt over når minnene om muterte polakker med jur i Seljord og Kristin Halvorsens oljeorgie kommer tilbake. Tanken er Tom er en ærlig, varm og morsom studentrevy, og vel verdt den korte togturen til Ås.