Da The Killers i 2004 toppet lister verden over med «Hot Fuss», bestemte Bono seg for å la bandet varme opp for U2 på deres europaturné. Måler man debuten opp mot deres nyeste langspiller er det tydelig at deres korte tilværelse som stadionrockere har gjort uopprettelig skade på Las Vegas-gruppen.

Sam´s Town fremstår nemlig som en slags hyllest til U2 og Bruce Springsteen, og det er tydelig at Brandon Flowers og co. har glemt forskjellen på å la seg inspirere og å plagiere. Albumet spriker i altfor mange retninger, og resultatet av de mange inspirasjonskildene er et album som på ingen måte fremstår som en helhet, snarere som en popkulturell kabaretforestilling der man er innom Queen, Bowie, Springsteen, Coldplay og U2 i løpet av de 44 minuttene albumet varer.

Paradoksalt nok er det de låtene der bandet er mer tro mot sitt eget lydbilde som funker best: «For Reasons Unknown» er drivende og catchy med sin loopende bakgrunnssynth, og «When You Were Young» viser et mer modent The Killers med popteften i behold. Sistnevnte er platens desidert beste spor. Resten er oppgulp av ting idolene deres har gjort bedre før dem. Man kan ikke anklage The Killers for å bry seg nevneverdig om cred, der de skamløst fråtser i stadionklisjéer.

Hva er egentlig galt med å være seg selv?