1-0

Pretty Scary Silver Fairy er jævla bra. Sånn. Da var det ute i offentligheten. Jeg driter i hva du sier. Jeg driter i om frk. Berger har vært med i Idol. Jeg driter i om Idol ikke er kredibelt nok for de trendy cokevennene dine, og jeg driter i at kjedelige etablerte folk kommer til å si det samme som meg etter hvert. Dere kan dra til helvete, alle sammen.

Nesten uansett hva som skjer denne platehøsten kommer jeg til å mene at «Naive(16)» er årets norske poplåt. Så elegant, så nydelig og så jævla mye bedre enn hva vi er vant til i et land hvor det å ha litt rart hår er det samme som å ha «superstjernekvaliteter». Margaret-Bertine: 1-0. Uten Tvil.

Pete Martin og de andre produsentene skal ha en plastpose med skryt for å gjøre skiva

gjennomført elektronisk (tenk Depeche Mode møter Timbaland møter lavt budsjett) produsert uten å miste edge og uten at det hele høres statisk eller utdatert ut. I stedet er Pretty Scary Silver Fairy blitt ganske så variert, og Margaret biter over alt fra halvtriste låter om kjærleik («Robot Song») til hard britisk sen-nittitalls elektronikaorienterte greier. Mixen er ikke helt tight og tekstene er ikke akkurat Dylan, men faen, da. Jeg lar henne slippe unna. Sterk femmer på terningen for alt minus tittelen. Jeg håper Margaret selger hundreogfemtitusen og pisser på nachspielet ditt. Speedsoper.