Det skal ikke stikkes under en stol at det lukter Fabolous, Jay-Z og Dipset lang vei , også av The Aviator som av forrige skiva, Rookie Of The Year. Akkurat det driter jeg egentlig i. Rappere likner på hverandre, og alle har forbilder. Greit nok det. (Det skal allikvel sies at når han rippa Cam’ron låta «Who Am I» rett av på debutalbumet blei jeg litt pinlig berørt. Det er visse forskjeller på å likne og å stjele, liksom). Uansett.

Clublåta «Hmm», heatmakerz-ishe «Back on the job» og velproduserte «Let’s Ride» funker ganske så bra og er lyspunkter på et ellers særdeles lite humørfylt album hvor det utrolig kleine sporet «Big Spender» virkelig tar kaka. Lenge sia jeg har leita så jævlig etter skip-knappen. Mangelen på gjesteartister (utenom hele Blinderns Whimsical, som får ganske så god karakter av meg) blir etterhvert påtakelig, da flowen Kleen satser korta på er mer enn forutsigbar og de cocky tekstene er lite utviklet siden sist. Har du hørt Kleen Cut, har du hørt Kleen også. Rumblin gjør en grei produsentjobb, men klarer ikke redde et album som blir uinteressant altfor fort og som strengt tatt nesten utelukkende består av fyllstoff. Fyllstoff som minner faretruende om noe du har hørt bedre en del ganger før. Tiern og Lars kommer snart med debuten. Bruk penga på det i stedet. Seriøst.