På forrige plate etablerte Joss Stone seg som hun lille hvite som sang som om hun var stor og svart. Hun kan selvsagt fortsatt synge, men bortsett fra stemmeprakten, er resten like interessant som ballade–kveld på Idol. Sist covret Joss låtene, mens denne gangen har hun fått med seg et kobbel låtskrivere til å lage nytt materiale. Så nytt som noe kan bli på dette musikalske eldrehjemmet for parkert popsoul. Stone leverer en pyntelig remse lettvektere i behagelig tempo, uten at jeg kunne brydd meg mindre. Åpningssporet gir en håpefull start, men deretter er det bare nedoverbakke, som ender i en sukkerpøl av love you’s og leave you’s.

Jeg kunne vært totalt likegyldig til denne plata, hadde det ikke vært for irritasjonen den gir meg i form av ren substansløshet. Albumet kunne holdt seg i ukevis på Kanal 24s hitliste, og passer sikkert for moren din, en naiv lillesøster og andre mennesker som har blomstermønstrede plastduker på bordene og rosa vegger på rommene sine. Selv ville jeg frivillig hørt på dette i kun tre tilfeller:

1. På saktedansen i 6–klasse.

2. Som bakgrunnsmuzak til en kort kaffesamtale.

3. Når jeg får betalt for det. Som nå.

For til syvende og sist blir Mind, Body & Spirit ikke mer enn et godt forsøk på genspleising av LeAnn Rimes, Angie Stone og en billig karaokemaskin.