Desperados nye fullengder gis ut på bandets eget label, Dead Letter Records, og ifølge presseskrivet gjør de alt rundt musikken selv. Dette inkluderer tydeligvis å stikke kjepper i egne hjul ved å kalle plata si noe så dust som Thugs og å spille i en vrien sjanger.

De siste årene har det nemlig gått inflasjon i antall new school hardcore/emo-core band, og selv om Desperado selv neppe liker å bli satt i denne båsen, må de nok pent finne seg i det. Emocore har langt på vei blitt et skjellsord, og meningene om dette er mange og delte. Likevel kommer man ikke unna at det er et dekkende begrep for den følelsesladde hard/myk «hardcoren» som de spiller.

Det å skulle lage noe som høres friskt og nytt ut i denne sjangeren er mildt sagt vanskelig. Likevel klarer de det på «Cut Some Slack for The Retarded» og «Fehu», som begge er eksempler på hvor fett new school hardcore kan høres ut, med sine drivende melodier og store refrenger. Dessverre stopper det der. For der disse sporene fenger, er resten av plata forutsigbar, og en følelse av å ha hørt mesteparten før melder seg fort. Screamo, myk vokal, og emoklisjeer som «I don’t want to live with a broken heart»? Check. Desperado vil mye, og resultatet er til tider bra. Likevel blir plata som helhet stusselig.