Fra første side skaper Hege Storhaug ubehag med sin siste bok. Kvinnen som til daglig jobber som informasjonsleder i den omstridte organisasjonen Human Rights Service, har ofte gått til angrep på islam - og nå gjør hun det igjen. Denne debattboken tar for seg alle tenkelige negative sider ved innvandring, og hun presenterer en bred, men samtidig manende gjennomgang av norske og internasjonale migrasjonsutfordringer. Hun har mange gode momenter, men også et raseri som eliminerer hennes forsøksvise akademiske tilnærming: Side etter side med hatsk oppgjør og gjennomgang av islam og ikke-vestlige innvandreres trussel mot vår frihet og lykke. Hun har også løsninger på lur, i stor grad hentet fra Danmarks moderne innvandringspolitikk, kombinert med en hissig viftende pekefinger mot sosialdemokratiske Norge. Hun kan ha rett i så mangt, men med propagandistiske grep som jeg trodde tilhørte fortidens Europa, skyter hun rundt seg som en løs kanon på dekk. Ja visst er utfordringene enorme, men presentasjonen av dem virker så ødeleggende at boken fremstår som en kulturell brekkstang. En brekkstang mellom kulturer i Norge som allerede står for langt fra hverandre. Det er synd, for dama er kunnskapsrik så det holder. Hun klarer bare ikke å kanalisere det i riktig retning.