Sex, dop og Spiderman
; "ÜBERGEEK: Leia Starmann skriver for deg som kan din nerding.")
ÜBERGEEK: Leia Starmann skriver for deg som kan din nerding.
I et intervju med TV2 innrømmet nylig den unge kvinnen som skjuler seg bak batman-maske og übergeek-pseudonymet Leia Starmann at hennes debutroman Striper først og fremst er skrevet «for folk som skjønner mine referanser til ulike tegneserier», hvilket er betryggende med tanke på hvor mange cameos og handlingsreferater fra ymse amerikanske tegneserier som finnes i den tynne boka. Den første av disse dukker opp på første side etter innledningen, og er for ordens skyld klin feil: I handlingen fyller det høyst reelle tegneserieforlaget Marvel femti år og feirer med å gjenutgi tre høyst reelle moderne tegneserieklassikere, hvorav ingen reelt sett er utgitt av Marvel. For Starmanns uttalte målgruppe er denne feilen like elementær som om Nick Hornby i High Fidelity skulle omtalt Rolling Stones’ klassiker Revolver.
Etter denne tungerekkingen til publikum rulles historien om vår antiheltinnes kamp om å få kommet seg på en av Marvels mange 50-årsfester opp. Den er fortalt i korte kapitler, nærmest stripeformat om du vil, og gjøres atskillig mer komplisert av at vår antiheltinne er like hekta på striper av den litt mer pulveraktige sorten som av Tommy og Tigern. Hun er tilsynelatende konstant dopa ned eller full boka ut, og narkotikaen fungerer som en energimåler i et dataspill hvor det å bli edru og fullt bevisst på virkeligheten åpenbart er synonymt med undergang. Forståelig nok, med tanke på hvor stusselig hennes eksistens virker.
Med en førstepersonsforteller i denne tilstanden er det kanskje ikke så rart at handlingene fra hovedpersonens egne tegneserier, som hun håper å kunne vise frem på Marvel-festen, ymse nordamerikanske tegneserier, og de i bokas reelle verden til tider flyter over i hverandre, men ting blir aldri verre enn at en rett tunge i munnen redder deg i havn. Boka har dessuten en overraskende vri på tampen av siste kapittel som utmerker seg som sådan ved å faktisk overraske, i tillegg til å være såpass kort at enhver leser som mot undertegnedes antagelse vil synes den er noe dritt, ikke vil kaste bort mye tid på den.
5 kommentarer
... med å bare slenge dritt om en bok, i stedet for å se på bokens kvaliteter og komme med saklige argumenter.
syns forøvrig ikke du skriver så veldig godt heller- hva betyr for eksempel den siste setningen, den er utrolig lang og ganske så dårlig språk..
hva mener du med übergeek? .. jeg kaller det jantelov
sikter altså til anmeldelsen av boken "striper" av Leia Starmann
LEIA STARMANN ER KUL - BOKEN ER GOD, har fått gode kritikker i andre aviser.
hva slags litteraturfaglig bakgrunn har anmelderen?
Ojojoj, her var vi sure. synes nesten du fortjener svar etter å ha stått på sånn.
For det første likte jeg boken ganske godt, noe jeg påpeker i den siste setningen, som desverre er så dårlig skrevet at du ikke sjønte den. Det er ingen drittslenging i anmeldelsen overhodet, kun en forsøksvis utgreining om hvordan den henger sammen.
Hva angår bruken av "übergeek", sikter dette til at forfatteren har et pseudonym hentet fra Star Wars, ikler ser batmankostyme til offentlige fremtredener, og skriver en bok ladet med referanser til dataspill og amerikanske tegneserier. Er ikke dette geek, så vet ikke jeg.
Hvorvidt Leia Starmann er kul eller ikke, aner jeg lite om.
Og hva angår min litteraturfaglige bakgrunn, er den heller begrenset, med mindre man ser bort ifra min enorme samling amerikanske tegneserier og dataspill. Grunnen til at akkurat jeg anmeldte denne boken er nemlig at jeg selv har en bakgrunn som übergeek (og ikke minst hysterisk Transmetropolitan-fan), og dermed, i motsetning til bokanmeldere flest, befinner meg midt i målgruppen. Dette bevist blant annet ved at jeg absolutt måtte henge meg opp i at hverken Preacher, Transmetropolitan eller Sin City er gitt ut på Marvel (De to første er gitt på DC Vertigo og den siste på Dark Horse, dersom du lurte).
En oversettelse av siste setning følger:
"Vrien på slutten av boken er overraskende. "Overraskende" vrier på slutten av bøker er ikke alltid det, men det er altså denne, så det er bra. Boken er også meget kort, så selv om du ikke skulle like den, så vil du ikke bruke masse tid på den. Men jeg likte den jeg, altså, så jeg tror nok kanskje du vil gjøre det også."
Håper dette gjorde ting litt klarere.
Med vennlig hilsen
Peter Vollset
anmelderredaktør og übergeek
Jeg er også en såkalt übergeek, både når det gjelder tegneserier og annen litteratur og har lagt merke til at Dag Solstad ofte legger inn handling fra skøyteløp i romanene sine der detaljer ikke stemmer. Dette har han fått kritikk for av ivrige sportsfans. Jeg blir litt irritert når jeg ser at Starmann oppgir feil forlag på Preacher etc, men det er tross alt fiksjon, og litteraturen er ment for å provosere oss som har peiling. Stå på Leia Starmann, forresten elsker den drakten din...hehe.
