Man skjønner at vi snakker undergrunn når bandet ikke engang viser seg verken ved søk på google, yahoo eller wikipedia. Vi snakker her en undergrunn som trolig strekker seg dypere ned i havbunnen enn Titanic. Med sanger som «Soviet Citizen no.1» og «Internasjonal KGB», og kommunistflagg på forsiden, skjønner man hva den veldig røde tråden er.

Min første umiddelbare reaksjon når jeg trykket play, var «hva i all verden er dette?» Og det lurer jeg fremdeles på. Dette er en merkelig form for hiphop. Beaten er tynn og ejay-aktig, og av og til er det noen sampler på russisk og fransk. Likevel er det noe med dette kompet som fenger, på en eller annen merksnodig måte.

Teksten som sådan handler om Stalin, Russland, Kommunisme og agenter. Et tilfeldig utdrag på tekst ser slik ut: «bor på hotell, drikker Smirnoff/spiller minigolf, med Arne Treholt».

Dette blir neppe noe du kommer til å høre på VG-lista topp 20, men det er vel heller ei meningen. Hvis jeg skal komme med en saklig innsigelse mot dette bisarre innfall av ekstremundergrunn, må det være at jeg ikke kan se hvordan de skal kunne klare å holde gimmicken gående i stort flere enn de fire sangene de har på denne 10-minutters EP-en. Men så sies det at gutta bak bytter konsept oftere enn andre bytter undertøy.