Å se ting fra et annet perspektiv enn sitt eget er ingen lett øvelse. Det tar lang tid, kan være svært frustrerende, alt mens utbyttet lett blir noe magert. Sven Kærup Bjørneboe har likevel gitt seg utfordringen i vold, og forsøkt forstå islamistisk terror ut fra andre forklaringer enn vestlig tenkte årsaks- og virkningsmodeller. For hvordan skal vi egentlig forstå slike handlinger som 9/11 og bombene i Madrid og London, når alt vi har til hjelp er vår vestlige logikk og rasjonalisme - er vi i stand til å se hva denne morderiske fanatismen skyldes, hva som er dens drivkraft? Kan vi fatte den grad av troskraft og besluttsomhet som ligger bak slike angrep, med de kulturelle forutsetninger vi besitter?

Ikke egentlig, hevder Kærup Bjørneboe. «Min oppgave skal være å avtvinge leseren en innrømmelse, at vi i bunn og grunn forstår svært lite her», sier han innledningsvis i essayet, før han hastig river ned et rekkverk av mulige historiske paralleller og plausible årsakssammenhenger, og i stedet forsøker se oss selv fra terroristens ståsted. Hva man sitter igjen med er hva Bjørneboe selv erkjenner som «uklart formulert, uklart tenkt, skrevet av en halvintellektuell», men som for mange, denne leser inkludert, vil oppleves som særdeles frigjørende tanker.