OutKast er på langt nær dine vanlige ignorante idiot-rappere. Sjekk ut klesskapet til herr 3000, liksom. Eller platesamlinga hans. Eller versene til BigBoi. Uansett. De mest musikalske gutta i gata har nå laget film og gitt ut filmmusikken (pluss låter inspirert av filmen) som eget album. 25-spors sådan. Jadda. Når skal rappere forstå at 12 låter holder lenge?

Filmen Idlewild er lagt til 30-tallet, og skiva er likeledes tidvis inspirert av æraen. Selvsagt med varierende resultat. Etter en god start utvikler albumet seg til å bli en saus av gjesteartister, forutsigbare 30-talls-aktige greier kryssa med Outkast-funk og rot.

Forskjellen de to artistene imellom virker større enn noensinne, og Andre 3000 sitt ønske om å være Prince går ikke så godt sammen med Big Boi sitt ønske om å være Big Boi som man kunne håpe. Sistnevnte passer rett og slett dårlig inn i swingjazz-settinga, og uansett hvor fete vers han legger, så høres han langt mer malplassert ut enn sin eksentriske partner.

Men. «Morris Browne» og «Mighty O» er særdeles bra saker, Lil’Wayne dreper alt på «Hollywood Divorce», og konseptet er jo til tider artigere og langt mer lekent enn standard sørstatshiphop. Dessverre pumpa jeg både Southerplayalistic og Speakerboxx før jeg dytta Idlewild i spilleren. Festen stilna litt, for å si det sånn.