Bak det ubeskjedne navnet skjuler det seg en eneste lyslugget mann, Jørgen Skjulstad, aka Sissyfus, som teller intet mindre enn 10 utgivelser (applaus, takk) på sitt selvoppstartede plateselskap (applaus, takk) Metronomicon Audio.

C.O.U. har alltid vært en smeltedigel, en soloartistenes New Orleans i overgangen 1800-1900. De tre hovedkomponentene har vært elektronika (lydforklarende fellesbetegnelse for synther, datamaskiner, ledninger osv.), folkemusikk (instrumenter fra alle kontinenter og fantasier, ornamentikk og betoningsforskyvninger) og det oppsiktsvekkende sistepoeng - absolutt syngbart. På Anachronisma har datanerden måtte vike noe for nøttetromme, darbouka og tablas, med eller uten strenger. Det er det melodiene og arrangementene som tjener på, som i flere tilfeller er underlig nydelige, men i noen tilfeller også irriterende naivistiske.

Der han før fikk kritikk for aldri å klare å slutte, virker det som om Skulstad har hold Sissyfus i ørene (eventuelt omvendt), både låtlengden og låtmengden er kuttet. Etter denne platen kan vi tilføye - når vi snakker om multiinstrumentalisten, plateselskapmedeieren, nøkkelpersonen, elektronikaartisten, ridderen, filosofen - nå også visesangeren Jørgen Skjulstad.