«Bredbeint, svett og ærlig rock» har vel ikke akkurat vært mangelvare her oppe i traktene de siste årene. Tvert imot, bandene er etter hvert så mange, og så like, at man har behøvd et eget samlebånd for dem: Scandinavian Rock. Når tidligere Thulsa Doom-vokalist Henning Solvang og det øvrige Brut Boogaloo nå slipper sitt debutalbum, bærer det derfor i retning de dype skandinaviske skoger.

When the Dog Takes Over kan nemlig i stor grad sammenliknes med en biltur opp Østerdalen. Det dukker opp et hus i ny og ne oppi dalsida, men ellers er det kun trær og skau så langt øyet rekker. Alt ser likt ut. Etter Elgkroa på Elverum er det faktisk ingenting å se på før Shell’en i Alvdal. «Ladylip» (Elgkroa) er den viltfossende og potente råtassrockeren, stor og svulstig i grenselandet mellom Deep Purple og Sweet, mens «Midnight Monkey» (Shell’en på Alvdal) er låten hvor man i størst grad aner en slags melodisk baktanke oppi alt øset, sammen med «Hours Never Ending». Det mellomliggende høres ut som en veldig lang transportetappe av liktlydende og ikke spesielt fascinerende garasjerock, med et hederlig unntak for den noe mer allsangvennlige «Room of Mirrors». Ellers er det selvsagt hardt og tøft og alt det der, dog er det mest monotont og med lite til å skille Brut fra resten av røkla.