Kjøttsøvn. Som i: slik man sover etter å ha spist to biffer i stedet for én: tungt, men urolig. Kjøttsøvn. Som i: bilde på mentaliteten i den oljedrevne velferdsstaten Norge. Kjøttsøvn. Som i: Har vi ikke allerede lest et utall variasjoner over dette temaet? Jo, det har vi. Og likevel: Man burde ta seg tid til å lese Avsagd Hagle–redaktør Marianne Røise Kiellands debutroman.

Råneren Remi, vestkantgutten Peer og den frafalne miljøvernforkjemperen Nina opplever alle at tilværelsen faller fra hverandre uten at de er i stand til å forhindre det. Gjennom deres fortellinger skrives det frem et bilde av et samfunn preget av overflod og meningstap.

Hvorfor er så akkurat denne romanen verdt å lese? Først og fremst fordi den er godt skrevet, både språklig og fortellerteknisk. For det andre: Selv om det allerede er skrevet mye om dette emnet, er det ennå ikke uttømt. For det tredje: Vi trenger å høre det. Enda en gang.

Likevel kunne man ønske at Kielland tok med seg mer av den respektløsheten og det sinnet hun oppviser som redaktør over i sin rolle som forfatter. Hva med en samfunnskritikk som går lenger enn bare å peke på alt som er galt og i større grad kommer med egne ideer til forbedring?

Kjøttsøvn er en tilstandsrapport. La den neste boka bli et løsningsforslag.