Før jeg kom til Universitetet, hadde jeg i praksis møtt to nynorske kvinner, og selv om begge var særegne individer, var det ikke noe ved dem som rimeliggjorde at man skal kunne snakke om dem som noe helt for seg selv. De var bare folk flest, liksom.

Derfor er det i utgangspunktet vanskelig å forholde seg til Kraftsentrum, som er et litteraturtidsskrift tuftet på nynorsk kvinnelighet, et annerledesblad der det for en gangs skyld er JEG som kvoteres inn. Og når Kraftsentrum på toppen av det hele velger å kalle en spade for en spade og kommer med et temanummer der Den nynorske kvinna er selve temaet, ikke bare filteret alt ses gjennom, ja, da, altså.

Men selv om det ikke handler om meg eller menn som meg, er det interessant nok. Så lenge du har toleranse for systematisert tull, og i noen grad kjøper ideen om at menneskene i Kraftsentrum - da særlig redaktørene Olaug Nilssen og Gunnhild Øyehaug - er freske og spenstige folk som stort sett gjør spennende ting, får du det du trenger her. Du får Michelet-eksegese av Frode Gryttens navn, du får novelle av og intervju med walisiske Fflur Dafydd (som skriver om den walisiske kvinna), du får et bredt spekter av interessante forfatterprofiler, og du får masse tull og fjas.

Men hvis du spyr av tull, eller hater nynorsk, bør du få en god venn til å transkribere de tyngste Kraftsentrum-artiklene, og kaste resten av bladet. Eller du kan plukke opp Vagant isteden. De tuller på en mye tørrere måte når de først tuller, har flere artikler på svensk enn de har på nynorsk, og der Kraftsentrum omhandler et lite stykke nytt og kvinnelig Norge, tar Vagant like godt for seg hele kosmologien. Høydepunktene er en Espen Grønlies «Encyclopedi etter lystprinsippet», som faktisk er temmelig morsom midt oppi alt alvoret, en oversatt Borges-novelle, og en introduksjon til rumenske Mircea Cartarescus pågående storverk Orbitor («en roman om alt»).

Jeg må innrømme at Vagant taler mer direkte til meg som leser enn Kraftsentrum gjør. Og tidsskriftene spiller fortsatt helt ulike roller i litteraturbladfloraen. Men Kraftsentrum er sprekere. Det skal de fortsatt ha. Neste gang håper jeg de har temanummer om bokmålsmenn.