Livrett handler om Robin McCoy, restaurantanmelder og gourmet, som reiser verden rundt og spiser. Rett og slett. Over alt hvor han befinner seg, spiser han, enten det er på førsteklasses restauranter eller den lokale sjappa på hjørnet. Men støtt og stadig blir han brutalt konfrontert med minnet om hans japanske kone, Midori, som begikk selvmord. Disse konfrontasjonene kommer i hans egne tanker, og nærmest lammer ham. Dermed spiser han enda mer.

Gleden av å lese en bok hvor hver setning føles nøye gjennomtenkt og polert til maksimal glans, er en god følelse. Men en annen følelse meldte seg også hyppig hos meg: sult. Måten Jensen beskriver mat på, fikk meg til å plyndre kjøleskapet gang på gang. Aldri før har jeg blitt så sulten av å lese en bok. Noen ganger ble det nærmest irriterende. I tillegg er reiseskildringene så levende og virkelige at jeg følte jeg var der, med McCoy.

Romanen er både en kulinarisk opplevelse og en psykologisk skildring av en mann i bunnløs sorg over tapet av sin kone. Den er både grotesk og humoristisk, melankolsk og sorgfull på én gang. Samtidig som Livrett gir deg nye kunnskaper om mat med mer, viser den først og fremst smerten ved å miste noen på en så direkte og pinefull måte at man som leser selv får vondt. Og blir sulten.