Mange har ventet lenge og forventningsfullt på El Dia De Los Puercos. De er vel ganske fornøyde akkurat nå. Skiva er klart det beste som har blitt sluppet av norsk hiphop siden Equicez’ S.O.E. På den andre sida er det begrenset hvor vanskelig akkurat det er å få til.

DOTF har klart å beholde og videreutvikle sin egen funky og særegne produksjon fra den meget gode selvtitulerte førsteskiva (og den oversette soloskiva til Salvador) og unngår lett å høres ut som noe annet her i landet. Ca. 50% elektronika for de som liker rap, blandet med ca. 50% organisk lydbilde. Og det funker. Selv om selve rappinga ikke alltid er like spennende og noen av låtene drar ut litt vel lenge, har brødreparet sterkere refrenger enn gjennomsnittsrapperen, og sjarmerende låter trygt plassert i mid-school-sfæren.

Særlig høydepunktene «Cudiate Tru», «Indigenous Flow» og «We Walk Alone» ligger minst et par hestehoder foran hva de fleste norske rap-skiver har å by på. Så får man heller se gjennom fingrene med et uengasjerende dødpunkt eller to. Over de beatsa der blir det stort sett tilgitt fra min side.

Du veit ikke helt, sier du? Vel. Du får ikke MTV-hiphop, for å si det sånn. Liker du «Candyshop», så kjøp 50 Cent-dildoen i stedet. Liker du seriøs, noe langtekkelig men riktig så funky hip-hop - kjøp Darkside, da vel.