Mageslag

To venner møtes. Den ene føler at noe er galt, den andre later som ingenting, og et langt vennskap settes etter hvert på prøve. Stykket beskriver hvordan en tilsynelatende harmløs setning, et mistenkelig tonefall, kan oppfattes nedlatende og forårsake store indre utbrudd. En situasjon som for den ene kan føles som en bagatell, kan få store konsekvenser for et vennskap.

Nathalie Sarraute griper med teksten fatt i det som aldri sies; «...dette ingenting som man ikke snakker om», samt menneskelige følelser, som sinne og sjalusi.

Scenografien er enkel og gjennomtenkt; en haug med tøydukker som Øigarden lager, og et lite bord med en symaskin. Dukkene brukes både som jurymedlemmer, som kulisser og til å denge løs på hverandre med.

Øigarden er den som er såret og som går til angrep, mens Ousdal er den som konfronteres. Skuespillerne uttrykker med sitt fysiske spill disse tilsynelatende små bagatellene som man kan gå og irritere seg over. Samtidig spilles stykket med ironi og humor, og de klarer å balansere mellom dette og alvor på en elegant måte. Man ler, fordi det som utspiller seg på scenen føles uvirkelig. Tror man. Men så stivner smilet, og man kjenner seg så altfor godt igjen. Forestillingen gir deg et slag i magen, så du til slutt vakler ut av teatersalen.