Olav Thommesen var redaktør i Gamle Dager, da redaktørene var hundre meter høye og vandret som rabiate kanonkuler gjennom offentligheten. Han var sarkastisk, han var kolerisk og han var etter alt å dømme ordentlig jævlig, en ryggdolker, en opportunist og en fanebærer for svære tabloide overskrifter og skikkelig drittkasting mot politiske fiender.

Med andre ord er han en fin rollemodell å trekke fram i en medietid da redaktører i stadig større grad blir administrerende direktører for selskaper som blant annet tilbyr et daglig livsstilssupplement i papirform. For den gamle Verdens Gang-redaktøren bar i det minste tilsynelatende på en tanke om at journalistikk kunne være viktig, noe mer enn bare koselig klam egodulling med bortskjemte lesere. Og det er en glemt lærdom som med fordel kan trekkes fram i lyset.

Nå vil det være feil å si at En forbannet svartsmusket redaktør! er en stor leseropplevelse. Som mange biografer har Christopher Hals Gylseth en tendens til å henfalle i nostalgisk pludring, og det overskygger tidvis selve fortellingen. Men at han har gjort grundig arbeid, og fått fram et interessant bilde av en av Presse-Norges viktigste menn i en periode som var skjellsettende både for pressen og for Norge, det skal han ha.