The Goo Men gir en kald faen i politisk korrekthet: De lager «Dampende Sexy Rock for deg som liker å danse og pule». Man kan jo spørre om de med sine Rickenbackere og Hives-aktige image er noen spesidaler mer korrekte enn de selv vil innrømme, men skit; rockeband som velger å inkludere blåsere i line-up’en sin besitter en spesiell plass i denne anmelderens hjerte. Sax er tøft, nok om den saken.

Med ti låter som klokker inn 29 minutter blank, kan ingen anklage disse gutta for å kaste bort tida. Selv om metronomen knapt skifter mellom låtene, og Screamin’ Jay-vokalen godt kunne tatt seg en honning-te iblant, er det ikke mye longør her, akkurat. De spiller på få strenger, men makter likevel å holde på interessen. Ok, nesten; noen av låtene har en tendens til å gli litt over i hverandre. The Goo Men er nok mer et live-band, og mange av disse låtene vil jeg tro gjør seg enda bedre på scenen - selv om småhits som «Dr. Heartbreak», «Blessed By The Gods of Good Taste» og «Boss Monkey» fester seg pent i stigbøylen.

Disse gutta handler om å ha det moro, og det tviler jeg ikke en desibel på at de har. Humor, om enn aldri så subtilt, er en viktig ingrediens i all god musikk. Om ikke fantastisk original, er i alle fall Shakey! Shakey! en god skive - eller skal jeg kanskje si den er Goo?