Morten Samdal har tidligere vært involvert i bl.a. prog.rock, emo og noise. Med sitt nye enmannsprosjekt Morfar beveger han seg i et melankolsk elektronika/lyd-kollasj-landskap hvor laptop og synth er de viktigste instrumentene, og når inspirasjonskildene i tillegg teller Mogwai og The Cure, kan skiva virke forlokkende. På papiret. Men musikk lages som kjent ikke på papir.

I partier kan man høre konturene av låtidéer og melodilinjer som hadde fortjent en bedre skjebne. Dessverre overskygges dette som oftest av utdatert trommeprogrammering og tafatt vokal. De 7 sporene er vanskelige å skille fra hverandre, med unntak av «Could you please quit kissing beneath my window», som stikker seg positivt ut. Et annet aber ved EP’en er mangelen på originalitet. Landskapet Morfar opererer i er allerede overbefolket, og man finner sterkere låter hos alt fra Kim Hjortøy til nevnte Mogwai.

Likhetene mellom Mortens Samdals enmannsprosjekt og min egen morfar stopper ikke ved tilnavnet. De er begge stillestående og melankolske, og i tillegg har ingen av de fått med seg hva som har skjedd de siste sju-åtte åra. Min morfar kommer riktignok ikke i et egendesignet cover, men til gjengjeld har han heller ingen ambisjoner om å havne på radio. Jeg velger min egen morfar any day.