Vi får stadig høre om vår generasjons overforbruk av ironi. Det finnes imidlertid en del mørke kroker i musikkens verden der ironien enda ikke har satt sine lette føtter. Etter Delawares albumtittel å dømme, befinner disse gutta seg i en av de nevnte mørke krokene. Et råd: ordene «lost», «beauty» og «innocence» må aldri, aldri stå i samme setning. Tekstene på plata fortsetter over samme lista, med «burn», «pain» og ikke minst et svært plaget «I» som hyppige gjengangere.

Heldigvis er det nesten umulig å skjønne hva som sies; ordene skjules bak den desperate, dragende vokalen (som er fin nok) og energisk, dramatisk gitar. Til tross for tekstenes banalitet, er dette et knippe drivende, velproduserte låter, med passe lidende vokal og kraftig lydbilde, ekte melodrama og tidvis bra melodier.

Dette er musikken for unge, følsomme sjeler med behov for å gi følelseslivet et soundtrack. Her har du låta for den fine, frigjørende Cadillac-turen du skal ta gjennom USA (henda i vinden, solbriller, Coca-Cola og ståhei), og for det kjærlighetssørgende sammenbruddet i en mørk og våt bakgate (skinnjakke, tjafset hår, kamera snur 360 grader; deg i sentrum).

Nå hørtes det fryktelig ille ut. Det er ikke meninga. Lost in The Beauty of Innocence er helt grei, noen ganger bra.