Dette er musikk man skal røyke ”weed” til, sier Ken Ring på låta Gatubarn. Kanskje er det mangel på hallusinerende som gjør at skiva ikke helt får fram god følelsen.

Håndverket er kvalitetsrikt snekret sammen. Tommy Tee produserer som alltid i verdensklasse, og ringreven Ken er absolutt av de beste raperne Skandinavia har å by på. Skiva åpner meget sterkt med bangers som ”ERFARENHET”, og ”KOM IGJEN”. Gutta viser kvalitet til fulle, og legger, på grunnlag av de tre første spora, lista skyhøyt.

Dessverre holder ikke resten av produktet samme høye nivå. Den ferdige konstruksjonen står støtt, men blir rett og slett for mørk og dyster, og vinner ingen arkitektpris. Det er ikke det at jeg ikke er dritt lei partycrap som bringer oss med på kjendispartyer, eller til sydlige strøk. Problemet er at Ken mer enn ofte går i ring, og vikler seg inn i for mye prat om hasj (som tydeligvis er utnevnt det femte element) og snuten.

Greit nok at Ken er en sint mann. Tommy Tee har vel aldri heller hatt rykte på seg for å være særlig søtere enn grapesoda. Men dyster, pluss mer dyster gir dessverre ikke bare positive resultater, og for fremtidige prosjekter: Som eventuelle legender står dere sterkere alene.