Med sin tredje novellesamling, Oscar Wildes heis, viser Lars Sabbye Christensen igjen hvilken stor skribent han er. Gjennom 12 fantastiske noveller beskriver han samvittigheten, moralen og ensomheten omkring hverdagslige ting og tilfeldigheter.

Vi møter blant annet tvillingene som hater hverandre og er tvunget til å spille firhendig piano, og den gifte mannen som bestemmer seg for å være utro på sin hemmelige tur til Paris. Felles hos personene er at de lever i verdener der valgene og tilfeldigheten går om hverandre. Og hvor de overlever gjennom dagdrømmer, påført høflighet, med ren samvittighet eller løgn.

Følelser er beskrevet til å ta og kjenne på, og det kan synes å være din egen virkelighet du leser. Saabye balanserer mellom det ironiske og det tragiske, tidvis er det vanskelig å skille, for i forfatterens univers er det ikke nødvendigvis et skille mellom gråt og latter.

Gjennom de fleste av novellene skildres barns oppfatning av voksne, og i velkjent stil beskriver Christensen gutter fra området rundt Frogner og Majorstua på 1960–tallet. Han beskriver en egen verden av ignoranse og stolthet. Latterlig komisk, men samtidig så uvitende og tankeløs at det du leser gjør deg rasende.