Fremdeles i live
DarkThrone er ikke et band som utvikler seg mye. Etter at de på starten av 90tallet brått gikk fra å spille teknisk dødmetall til regressivt mer primitiv svartmetall, har formelen stort sett gått ut på det samme: En stilegen, lavfidelisk produksjon (fagspråket omtales den som nekro) med enkle låter i middels tempo som helst ikke skal være for presist fremført.
Etter at bandet i 1994 ga ut skiva ”Transylvanian Hunger”, har de ikke maktet å overgå seg selv, og eldet med uverdighet gjennom stadig mer livstrøtte plater. Det er kanskje derfor bandets trommis og aforismemaker har uttalt at svartmetall er en medalje med en forside og en bakside, og at DarkThrone de siste årene har båret medaljen med baksiden frem.
Nå ser det imidlertid ut som om midtlivskrisa har rammet DarkThrone, og at de ønsker å vise at det fortsatt er liv i dem. Det gir seg utslag i låter som ”Information Wants to be Syndicated” og ”God of Doubt”, som inneholder mye av gamle dagers fandenivoldskhet: resignasjonen fra forrige plates ”Fucked up and ready to die” er blitt til det mer offensive ”Sjakk matt Jesu Krist”.
Men fremdeles klarer ikke DarkThrone å lage en plate som får folk til å konsentrere seg om hva de driver med nå, og ikke hvor bra de engang var.
p> cover ligger på “til bildedesk”










