FOTO: © 2005 Warner Bros.Ent. Harry Potter Publishing Rights © J.K.R.

Når bøker skal bli film må det gjøres visse prioriteringer. Noen ganger trengs det bare litt filing for å få historien på plass. Andre ganger må kjøttøksa fram. Harry Potter og ildbegeret er det både filt og kappet, uten at det nødvendigvis går ut over kvaliteten. 200 siders gjennomganger av verdensmesterskapet i Rumpeldunk er nok noe de færreste vil savne.

Dessuten gjenstår mer enn nok etter fileteringen. Denne gangen dreier handlingen seg rundt den store Tretrollmannsturneringen, en ferdighetskonkurranse mellom trollmann-elever som Norsk Studentunion neppe ville gått god for. Og med rette: her er det både vold, smerte og død.

Harry Potter og ildbegeret følger nemlig opp den mørke linja fra forrige film. Dette er dystrere, skumlere og morsommere enn i de to første filmene. Saftige spesialeffekter og nye biroller er noen av høydepunktene. Dessuten går det fort.

Den, så langt, beste Harry Potter boka suser over lerretet i et durabelig tempo. Selv om mye er kuttet vekk er handlingen fremdeles tettpakket. Dette går til tider hardt ut over flyten i fortellingen, men de fleste trådene samles heldigvis inn etter hvert. Sju filmer om supertrollmannen kan kanskje bli hasardiøst, men halvveis gjennom løypa ligger Harry fremdeles i tet.