Det har aldri vært en enkel oppgave å plassere vår islandske venn Bjørk på musikkens kart, Medülla er ikke noe unntak. Bjørk lager nemlig musikk med stor M, og komplisert sådan. Med Medülla stripper Bjørk musikken for all fiksfanteri, hun fjerner enkelt og greit instrumentene, og lar vokal tale for seg. Med få unntak består skiva kun av Bjørks særegne stemme, og melodier bestående av kor og menneskeskapt beatboks. Resultatet er inderlig ærlig, rent, og fantastisk ukommersielt.

Medülla er noe av det mer nyskapende jeg har hørt av en kommersiell artist på lenge. Bjørk lager fremdeles popmusikk, men på en meget kunstnerisk måte. Musikken er like velegnet på Samtidsmuseet som på Sikamikanico, og faller mer utenfor enn innenfor normgitte rammer.

Skivas absolutte høydepunkter er for meg ”Where is the line”, som med sin utenomjordiske koring og menneskeskapte bass bringer meg langt inn i støyland, ”öl birtan”, Gud vet hva det betyr, hvor Bjørk synger på islandsk, og ”Desired constellation”, som bare er sterke følelser.

Bjørk leverer en av sine beste skiver. Den må grovtygges, men jaggu er det verdt det.