Mange av oss har gamle skrivebøker med skriverier vi håper på å få utgitt. Av og til er dette en god idé. Andre ganger er det ok at det forblir kun for dine øyne og ører.

Siri Amalie Oftestads debut De andre sirkler, og jeg en strek henter seg inn til førstnevnte kategori, men balanserer på en hårfin linje. På den ene siden er diktsamlingen morsom, leken og overraskende. På den andre siden blir det hele litt for lett. Diktene mangler dybde og innholdet kan til tider bli kjedelig.

Temaet Oftestad tar for seg er først og fremst kjærligheten. Hun skildrer situasjoner med en humor og lekenhet som kan være ny og spennende, men i språket har hun vanskelig for å holde seg unna de moderne klisjeene som vi allerede begynner å bli litt lei.

Det er mye søtt og godt i Oftestads lyriske debut. Boka passer godt til høsten med sitt varme, trygge og humoristiske språk. Men for mye søtt og godt kan en bli kvalm av, og en må finne en form for motvekt. Denne er det dessverre lite av her, men samlingen passer nok hvis du er forelska og tenker på livet og kjærligheten som en rosa tyggegummiboble. Når Oftestad styrer unna klisjeene, er de språklige bildene alternative og litt sære på den gode måten. Her tenker jeg at det ikke er så dumt at Oftestad har rotet i skrivebøkene og vist oss litt av hennes verden.