Når et nesten samlet anmelderkorps bøyer seg unisont i støvet for debutskiva di, sier det seg selv hvor vanskelig det blir å toppe triumfen. Skottenes fengende og riffbaserte rock med postpunk-referanser har smeltet mange rockehjerter, slik sol smelter is. Hadde britene funnet sitt «nye Oasis»?

På det vanskelige andrealbumet trasker britrockens tronearvinger kjente stier. Du føler det med en gang på åpningskuttet «The Fall» - dette låter veldig som Franz Ferdinand. Men med spennende avstikkere til jomfruelige lydlandskaper, snur de forutsigbarhetene til noe fresht og fornyende. De mestrer kunststykket å bevare musikken fra det første albumet, like mye som de nå altså fornyer den. Til tider beveger de seg mot en roligere og mer akustisk sound. Bare tilsett en liten dæsj tradisjonell britpop, samt Beatlesque undertoner på sekstitalls-inspirerte låter à la Kinks, og voilà! Samtidig er de nevnte postpunk-referansene fortsatt like gjeldende, og hvem har vel ikke gynget med til den nye singelen «Do you want to»?

«You could…» er på sitt beste både frekkere og mer variert enn den selvtitulerte debuten - og oppfordringen fra denne anmelderen er herved klar: kjøp skiva, en god flaske skotsk whisky med malt-etikett, og inviter til fest allerede i kveld.