Foto: Damm

Erlend Erichsen, aktuell med debutromanen Nasjonalsatanisten

Plate: Death in June, Rose clouds of holocaust - Dette er et band som skremmer mennesker bare ved sin vakre og syke fantasi, og det er nettopp dette som får tårer og stolthet til å vokse frem når jeg hører på dem. De har gitt ut en haug med melodiøse, tunge og romantiske album, såvel som mange industrielle og eksperimenterende verk, men denne utgivelsen gir meg følelsen av å sitte ved siden av dekadente kunstnere på 1880-tallet i rus og snøvær.

Film: David Lynch, Fire Walk With Me - Lynch er Lynch, og det holder for meg. Men selv om jeg liker flere av hans filmer godt, blir det denne jeg velger. Hvorfor? Et lyst mørke som pirrer forstanden og tålmodigheten hele veien gjennom, mye på grunn av den pikante filmmusikken han stadig velger - og all stillheten imellom.

Diktsamling: Tor Ulven, Stein og speil - Det er svært vanskelig å velge her, for Stig Sæterbakken er også en god favoritt, men i denne diktsamlingen til Ulven fant jeg det største og fineste diktet jeg noensinne har lest! Et stort dikt fordi det starter med et enkelt snøfnugg som faller og ender opp med solens uendelige flammer. Et fint dikt fordi det maler frem noe av det såreste og mest ugjenkallelige et menneske kan tenke seg; nemlig et lite ansikt som blir truffet av tynt uendelig sollys i et tiendedels sekund...