Det slår imot deg med en gang du setter plata i cd-spilleren og trykker på play. Du merker det først nedi lilletåa. Den begynner å riste ukontrollert. Høyrefoten begynner å trampe takten. Så forplanter det seg videre oppover i kroppen. Kraften. Du stritter imot, men du klarer ikke å bli sittende stille. Du må bare… opp og danse.

Slik begynner Surferosa sin andre langspiller The Force med radiosingelen «Royal Uniform». Som på debuten fra 2003, Shanghai My Heart, er påvirkningen fra 80-tallet selve fundamentet i musikken. Allikevel er det Surferosa nå leverer mer fengende og kraftfullt enn noen gang tidligere. Gjennom drøye førti minutter og tolv låter leverer de monumental stadionrock, lavmælt synthpop og rå punk, og man sitter igjen med en herlig og utmattet følelse i kroppen når sistesporet ebber ut.

En av grunnene er at vokalist Mariann Thomassen nå har tatt til fornuften og lagt igjen skrikestemmen fra forrigeplata hjemme på Stryn, og viser at hun virkelig kan synge. Stemmen hennes er faktisk også overraskende allsidig og klarer seg like godt på sukkersøte «Impulsive» som på røffe «Wolf Riders». Noen småting kunne allikevel blitt gjort bedre, blant annet er backingvokalene fra gutta i bandet ikke mye å skryte av. Men uansett fortjener denne plata å selge i bøtter og spann.