Ikke alt er like lett å kombinere, selv om man liker begge deler hver for seg. Risgrøt og tapas er ett eksempel, tradisjonsrik jazz og folkelig revy et annet. Hilde Louise Asbjørnsen har lang fartstid i kabaretverden, men på platene har hun tydelige jazzreferanser i tillegg. Det er vanskelig å være revyartist og gi ut jazzplater. Hvorfor? Fordi du får jazzpolitiet på nakken.

Sjangerblanding er utfordring. Hvor mangfoldig kan et materiale være før det blir schizofrent og upålitelig? Birdie blues befinner seg definitivt i grenseland. Som jazzsanger er ikke Asbjørnsen en tungvekter, men stemmen er særegen og kler stilen godt. Pianist og arrangør Anders Aarum er platas tran og sanasol, og tilfører noe overbevisende til Asbjørnsens komposisjoner. Duosporet med Aarum «It’s gonna rain again» gjør krav på oppmerksomhet – nydelig melodi med nostalgisk tekst og en harmonisering som gir balladen brodd.

Dette er perfekt bakgrunnsmusikk når mammaen din har klubbdamene på besøk. Asbjørnsen kommer til å bli en slager på blåskjortenes firmafester og eksklusive julebord, men Birdie blues anbefales ikke som lytteplate for deg som vil utfordre øret. Flere gangers gjennomhøring produserte rastløshet og kjedsomhet, Asbjørnsen skriver definitivt ikke historie. Men hun kan komme til å skrive en sabla bra musikal.