Kristin Asbjørnsen, vokalist i Dadafon, aktuelle med albumet Lost love chords

Bok: Anne Bøes «Ildrose» - Lyrikksamling fra 1989. Den diktsamling som har betydd mest for meg. Bøe er en mystiker, og forener motsetninger gjennom et lyttende, musikalsk språk. Jeg fikk boka på et tidspunkt da jeg selv var i en vanskelig fase og hennes dikt satte virkelig ord på forlatthetsfølelsen, ga gjenkjennende felleskap, og åpnet så fint opp der jeg var mest redd.

Film: Lars von Trier - Alt jeg har sett av Lars von Trier har trigget mange strenger i meg. Brutalt, hjerteskjærende og svart humor. Breaking the waves gjorde et enormt inntrykk med sine sterke strømmer av destruktiv selvutslettelse. Jeg opplevde også Dancer in the dark som en voldsom påkjenning. Tror jeg gråt i en hel uke etterpå. Bjørk gjorde også en enestående innsats i den filmen.

Plate: David Syllvians Secrets of the Beehive - Har ikke noe forhold til hans tidligere band Japan, men hans soloutgivelser med denne utgivelsen fra ’87 i spissen er så inderlig vakker og melankolsk musikk. Stemmen hans går rett inn i margen, fine tekster og lekre arrangementer. Komplekst, men enkelt, lavmælt og veldig intenst.