Øya– og Interstatefestivalen er over. STUDiO er ikke halvferdig. Hodet ditt knitrer som en usikker kobling, og du gjenopplever tredagersfylla fra helvete. Det eneste du vet med sikkerhet er at gode råd er særs dyre.

Wow, så heldig du er som får et fra meg helt gratis.

Plasser firespors–EPen Colour contrast context i stereoen, legg deg ned på senga, lukk øynene, og flyt. The lionheart brothers tar deg nemlig, med sin indierockende symfonisound, med på en reise gjennom eventyrlignende slettelandskap, over skyer, og langt inn i Ylajaliland.

Lionheart brothers spiller poprock hvor assosiasjonene går til Stereolab og Betaband. Vi snakker britisk, og vi snakker uplasserbart. Bandet bruker instrumenter som fiolin, marambi, tamburin, og fløyte. Og de topper kransekaka med en ring bestående av korte, poesilignende tekster. Løvebrødrene synger om blå skyer, vann med sjel, og flytende elver. Det er svevende, drømmende og klisjéfylt som bare faen. Men selv om de tidvis rir på en elg omkranset av solnedgang, gjør det ingenting. Det er stemningen og melodien som står i sentrum. De får deg med på reisen, og den funker som bare det.