En gang imellom opplever man å sette på en plate, og det første man spontant utbryter er et lettere sjokkert «herregud». Så spoler man litt, bytter spor et par ganger og tenker «hva f... er dette?» Så tenker man gjerne «jaja, når jeg først har satt på plata så får jeg vel høre skikkelig gjennom den» og gjør så. Deretter blir plata med et grøss tatt ut av cd–spilleren og aldri spilt igjen. Den ender sin historie som støtte for et skeivt bordbein eller blir gitt til neste loppemarked. Tøyens siste plate, Did you bring me on national television to tell me this too? er dessverre et slikt bordbein.

Jeg sier dessverre fordi konseptet deres med semiorganisk dataspillmusikk er godt, men her er de altså helt på bærtur. 80–tallets dataspill hadde fetere musikk enn dette. Tøyens flørt med bhangramusikk er like mislykket som Høyres forsøk på å være «homo– og kebabpartiet». Den fremtredende vokalen er ikke annet enn irriterende og tekstene pinlig banale, tilsynelatende bare skrevet for å synge noe annet enn lalala. Denne plata burde forblitt på gutterommet.