Dette er den første utgivelsen på plateselskapet Smalltown Superjazzz. Inspirert av de tre siste bokstavene i selskapets navn, zzz, legger jeg meg i senga og forsøker å lytte rett før jeg når drømmeland. Et umulig prosjekt: Det bråker og støyer, som om instrumentene har løpt løpsk og musikerne desperat prøver å slå dem i hjel, eventuelt, som i saksofonistens tilfelle, prøver å kvele hornet.

Nå burde de som ikke liker frijazz være skremt bort, og omtalen av musikken på (forsøksvis) egne premisser kan begynne. Det spesielle ved prosjektet til The Thing er å spille garasjerocklåter på frijazzmåten. Og når de kåvrer Yeah Yeah Yeahs og The White Stripes, trenger de inn fastlagte rockerammer og sprenger dem fra innsiden med en kraft som bare et fåtall av de mest energiske frijazzutøverne besitter.

Garasjerocken suppleres med ekskursjoner langt ut på improvisasjonens vidder. Spesielt er det verdt å trekke frem avslutningskuttet ”Garage”, som strekker seg ut over nesten tolv minutter. Her gir The Things mannskap, Mats Gustafsson, Ingebrigt Håker Flaten og Paal Nilssen–Love, et lærebokeksempel på hvordan man slipper instrumentene fri.

Det eneste som savnes er en mer møkkete produksjon. Det ville ha tilført mer garasje, og gjort The Things prosjekt mer helstøpt.