Voksent gjort

– Du må gi den litt tid til å synke inn, sier manageren til The National Bank idet han overrekker skiva. På den har norsk musikklivs mye omtalte nye «supergruppe», med Thomas Dybdahl på vokal og medlemmer fra Jaga Jazzist og Big Bang samlet ni låter med gjennomarrangert og gjennomprodusert popmusikk.

Sjangermessig passer dette best inn i betegnelsen voksenpop. Trommis Martin Horntveth har fortalt pressen om hvordan de måtte tvinge Dybdahl til å synge mindre røft enn han pleier, og resultatet minner oftere enn sjelden om Morten Harket. Litt sjeldnere styres tankene i retning av Sting. Her er det mange fine temaer, som på «A recorder in red plastic», og det er håndverksmessig upåklagelig i alle ledd, men ofte fremstår musikken som tannløs og medstrøms med forutsigbare låtforløp. Og trodde du at helheten ville bli som summen av alle de skikkede musikantene, kommer du til å bli skuffet.

Bandets manager mente ganske sikkert ikke at undertegnede skulle måtte bli voksen for å kunne sette pris på The National Bank. Like fullt er dette musikk for folk som er klar for stasjonsvogn, bikkje og to komma tre barn. Vi andre, som fortsatt ikke har klart å slå oss helt til ro, kan for eksempel vente på den nye skiva til Jaga Jazzist, som sies å være rett rundt hjørnet.