Det er sjelden tvingende nødvendig å lese seg opp på Julia Kristeva og hennes begrepsapparat for å anmelde norske garasjerockplater. Erfaringen skulle vise at dette også var tilfellet med trønderbandet The Kulta Beats, til tross for åpne titler som «This crowd is not a nation», som i teorien kunne vært en allegorisk parafrase over Kristevas nasjonsgranskning i Nasjoner uten nasjonalisme, «A wolfman (thou cometh)», som kunne vært en ironisk kommentar om hennes Den gamle mannen og ulven, og ikke minst den mindre subtilt titulerte «Julia Kristeva», som det kunne være mulig å anta handlet om den bulgarsk–franske feministiske semiologen selv.

Men det er uansett urimelig å kreve at rock skal kunne erstatte filosofi i overskuelig fremtid, og begge fortjener å vurderes på egne premisser. Med det utgangspunktet må det kunne påpekes at Kulta Beats, et Rhino Nuggets–inspirert band som selvfølgelig har røtter i Namsos Rock City, tydelig er i besittelse av en hel del talent. Det er ikke fullstendig forløst på Civilize the Brutes, som til tross for et par riktig fengende spor mangler «it», men som et rockens Frankenstein–kreatur har de nådd det nivået hvor de med et riktig push og et velplassert lynnedslag kan bli skikkelig bra.