Å komme til kort

Laura vokser opp i noe vi vagt aner er ei lita vestlandsbygd. Mora har druknet seg i sjøen og faren har hun et mildt sagt komplisert forhold til. Hun er ensom, utenfor og muligens lesbisk. Ingen av disse aspektene ved henne blir utforsket i særlig grad, da boken rett og slett ikke er lang nok til å takle denne typen utfordringer.

Problemet med denne romandebuten er at den vanskelig kan klassifiseres som en roman. Boken er liten og knapp og med de mange blanke og halve sidene sitter man kun igjen med 80 sider fulltekst. Den kunne kanskje fått betegnelsen en langnovelle, men mangler fullstendig novellens fortettede og kompakte handlingsgang. Dermed er resultatet er en underlig hybridutgivelse som ikke så mye mislykkes i sitt innhold, som i sin uavklarte form.

Og om ikke boken var kort nok fra før, kunne tekstens språk fortsatt hatt godt av en strengere redaktørpenn. Man kommer til stadighet over passasjer av typen «De nakne kroppene hadde så uensarta uttrykk, de bar så mange tegn, så ulike vitnesbyrd», som ikke bare virker overflødige, men som dessverre også tar opp verdifull plass i bokens svært begrensede helhet. Det virker som om Høvings språk, som tidligere kun er utgitt i diktform, ikke har maktet presset det er å skape en lengre tekst. Noen ganger er det faktisk lengden som teller.