Bjartmann er en pubertal superhelt i gummikostyme med hundeører. Han går på skole i Ulsteinvik, lager klassefest og banker gutter som leser porno. Hoi hoi.

Det er ikke lenger morsomt med paispisingen og bananskallene vi lo av i gamle dager. Tegneseriene som slår an i dag, er de som greier å klype en eller annen kollektiv sinnstilstand hardt i nakken. Satire, ironi, samfunnskritikk og den slags. Du vet. Serier som Rocky og Møkkajentene.

Men hva gjør Bjartmann? Er han sjarmerende hverdagslig? Nei. Føler jeg at jeg på noe som helst plan at jeg kan identifisere meg med han? Nei. Kommer han i det minste med noen bra punchlines? Eh, nei. Han er bare en fjortis i gummikostyme. Ikke bare mangler han superhelt–krefter, men han har ikke så mye humor heller. Akkurat det kunne vært greit, hvis han i stedet var, la oss si, skummel, nusselig eller gripende, men nei.

Øystein Runde har tidligere tegnet for både Spirit og Conan, og ellers samarbeidet med Kristopher Schau i seriebladet Smult. Han har altså vært ute for et par ruter før, uten at det gjør saken bedre. Noen av biseriene er dog artige, henholdsvis Livet i sjøen vs. Julen og Piåkno, men de kaprer bare to sider med sine sjarmerende oppsyn, og redder ikke Bjartmann fra å skli på det unngåelige bananskallet.