Det er en vakker tanke, å ville gi ut tekster som ubesudlet av korrekturlesing og strenge konsulentpenners innblanding får springe rett ut fra forfatterens hode ned på boksidene. Men det krever sin forfatter, og uheldigvis er debutant Lanesskog ikke moden for jobben. Dette sett i sammenheng med bokens spesialdesignede fyrstikkeske–tema, gjør det fristende å ty til sleivete kommentarer om brensel, tørrved og liknende. Men jeg skal prøve å la være, for fullt så ille er det likevel ikke.

Bokeska inneholder 12 noveller, uten noen påfallende tematisk sammenheng, skrevet av den flinkeste gutten i klassen. Pliktskyldig fulle av programforpliktede sjangerknep som påtatte å–så–overraskende sluttpoeng, men stort sett blottet for de gode novellenes magi og den intense tilstedeværelsen som kjennetegner dem.

Dråper av smågeniale historiebrokker og språklige vendinger løfter tekstene, men fyllmassen de omkranses av, er altfor lite gjennomarbeidet. Lanesskog stoler ikke nok på de fine øyeblikkene sine, og ender opp med å forklare leseren altfor mye.

En solid vask av både språk og innhold kunne gjort denne boken mye bedre. Det er mange gode forfattere som trenger det.