Annonse

annonser i Universitas

Myk mann slår inn trynet på verden

MorrisseyYou are the QuarryAttack Records

Herregud, Morrissey! Er det du eller jeg som har forandret seg mest?

Sist vi hørte fra Morrissey, var han fortsatt verdens mykeste mann og stønnet ut overemosjonelle sanger om aktiv dødshjelp og grusomhetene i kjøttindustrien. Jeg er ikke Herr Overmacho selv, i og for seg sympatiserte jeg litt, men det ble for følsomt selv for meg, en slags gotisk manchestermod med irriterende intonasjon. Frode Gryttens underlige fetisj forsto jeg aldri.

Kanskje det rett og slett krevdes kommersialisering for at jeg skulle få åpnet øynene. For nå har Morrissey flyttet fra Manchester til Los Angeles. Og det må være noe i lufta der, for her kommer You are the Quarry. Morrissey leverer overraskende nok bortimot den totale pop–pakken. En varm, livgivende bølge av bass og gitarer og glimrende vokal som skyller over godtfolk og gjør dem til fans med tilbakevirkende kraft. Alle gamle helter bør ta notater, for dette ser ut til å være et temmelig troverdig comeback.

Ikke at Morrissey har forandret seg drastisk. Den politiske brodden og sympatien for minoriteter er der fortsatt: han elsker Amerika, men refser USA fordi svarte lesber ikke kan bli president, arrogante gamle Slakter–England får smake hans raseri, og Jesus blir tilgitt for sine synder mot ham og mot verden for øvrig. Stemmen er den samme, og her og der lurer et Smiths–flashback i kulissene. Men alt er så overraskende uanstrengt kult. Til og med en så skjebnesvanger tittel som ”How Can Anybody Possibly Know How I Feel” viser seg å være front for en pop–perle.

Det kan være produsent Jerry Finn, som tidligere har jobbet med kommerspunkband som Blink 182, Sum 41 og Green Day, har fulgt Morrissey som en gammel kung fu–mester og slått ham i hodet med en kjepp nesten hver gang han har stått i fare for å skli over i overdreven selvmedlidenhet. Det kan være den gamle idealisten Morrissey har ofret prinsippene for strømlinjeformet pop. Kanskje han har blitt tøffere, eller jeg gammel og veik. Men alt det kan gis blaffen i. For dette er varmt stoff, god skit, knærne til bier, kort sagt: Bra.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Litt lange timer

Kommer det et bredt spekter tekster ut av noenlunde like mennesker?

Øyeblikk av frihet

Selv med pensum under armen er øyhopping i Oslofjorden å anbefale.

Pilemil fra indieberget

Ingen skal beskylde Pilemil for å være uoriginal på sin nye konseptplate.


Flere saker fra anmeldelser »