En to tre fir’ og det er en for the money og to for the show og Elvin Friendly er i huset så go go go og hei som man tramper takten med hæla gjennom takplatene og man skjønner straks at selv ikke en munnfull tapetlim ville bremset dette ensemblets hey ho let’s go og boomshaka boom og formelen er ikke dum: superfengende melodier pakket inn i tight rock og man skulle ønske det var tid til å la linjer som ”Lisa is a pretty girl // I could tell you that for sure // ’cuz I do her all the time // I guess her love is mine” flyte litt i lokalet, men det ikke meningen at noe skal flyte her, i Elvin–land er det bevegelse som teller og de fire vokalistene svømmer i plan, det er synkronsvømming og 100 meter krål samtidig, de setter fartsrekord, de heiser seg opp fra bassenget, vinker blidt til publikum som ikke vet hva de skal tro, bloddoping? spør man, høydehus, knark, mye kjærlighet, hva kan det være, kan man tro på denne gleden, kan man ta del i den eller blir man bare sittende å se Elvin Friendly fosse frem og tilbake, frem og tilbake i det lille bassenget?

For å svare på det plata spør om: ”Do you wanna rocka?” Tja. Ikke hver dag, men hvis man føler behov for å løfte taket de ekstra centimeterne, så definitivt. Da kan man skru opp og synge med på Elvins imperativ: ”Get drunk. Be happy. Get laid for the first time!”