Streit nok

Boy har «Peter Pan»-image, akkurat som Michael Jackson. De blir aldri voksne, og jammen drister de seg til å ha nakne barn på plateomslaget også. På denne måten blir det forsøkt å skape et inntrykk at Boy er unike poteter i band-åkeren, mye mer eksentriske enn sine musikkolleger. Det er mulig dette er tilfelle privat, men bak instrumentene er de omtrent like edgy og frekke som Odd Einar Dørum. De er flinke folk, men konvensjonelle.

Faktisk er Boy musikalsk så midstrøms at det er meningsløst spille glam-kortet og prøve å sammenligne med tidlig David Bowie og homoerotisk hålligång. Boy har jevnt over et behagelig lydbilde, og noen låter man faktisk står i fare for å bli glad i, men de har langt mer til felles med samtidig popmusikk enn med romvesener fra 70-tallet. Dette er kurant gladpop med litt ekkogitar og synthgnukking.

På sitt verste, og det finnes en del fyllmasse på I know you’re not asleep, er det lite mer enn heismusikk. Likevel blir helhetsinntrykket positivt. Ingen store overraskelser, men hyggelig og fengende nok. Singelen «Superstar» gir et godt innblikk: Verken homo-, hetero- eller noen annen form for erotisk, men det er et ålreit lydspor for en helt fin sommer.